Om oss

Heisann

Velkommen hit:

til Nord-Odal i Hedmark. Her bor jeg med mine Cavalierer, jeg driver et lite oppdrett med et par kull i året. Her får valpene vokse opp i et trygt hjemmemiljø med andre Cavalierer, de blir sosialisert, kost med av besøkende, de blir kjent med både mennesker og andre hunder. Kort sagt, de blir vant til mye forskjellig. De blir vant til å håndteres, og endel lyder. Støvsugeren blir de også godt kjent med ;) De får også noen bilturer også før de er gamle nok til å flytte til sitt nye hjem.

Her vil de aldri oppleve å være alene, de har vokst opp i den lille flokken som bor her, og jeg er selv hjemmeværende. Så for meg er det veldig viktig å vite at du som valpekjøper har planlagt, og tilrettelagt godt for din valp når den flytter hjem til deg.

For meg er det viktig å følge NKK's og Norsk Cavalierklubbs regler og retningslinjer for avl, derfor blir mine cavalierer årlig helsesjekket. De får en allmenn helsesjekk, kne og hjerte, øyelysning,  MR-skanning før avl og DNA-testet for CC, Dry Eye, og EF.

RAS- Rasespesifikk avlsstrategi er en god hjelper, og ikke minst et viktig verktøy for oss som driver oppdrett. Vi ønsker så langt som mulig å bidra til rasens beste. Både ved å ta vare på de egenskapene rasen er så godt kjent for, og jobbe for forbedringer og kunnskap om rasens utfordringer.

Styret i raseklubben, og de frivillige i mange verv, gjør en utrolig viktig jobb. De jobber kontunierlig for å følge med på rasens utvikling både her i Norge og i rasens «hjemland». De bruker masse tid på å tilegne seg fakta, og viktig kunnskap for å ta best mulig vare på rasen.

De holder kurs og seminarer årlig for å skolere oss oppdrettere og holde oss oppdatert,

slik at vi skal kunne ta:

* gode valg for vårt oppdrett.

* Videreføre rasens utvikling på en positiv måte, og

* hvordan vi best kan ta vare på rasens egenskaper som vi absolutt vil beholde

Kommunikasjon, lærevillighet og evnen til å «bruke» de «gamle» oppdretterene er utrolig viktig. De sitter med mye informasjon, kunnskap og erfaringer for mange generasjoner av våre Cavalierer. De er en ressurs som må brukes, for å kunne bevare rasen og jobbe med evt helseutfordringer.

Inngående presantasjon av meg og dyrene

For meg er det viktig å avle frem friske og rasetypiske hunder, og vil derfor følge Cavalierklubbens og NMHK's regler og retningslinjer for avl. Cavalierene jeg avler på er øyelyst, hjerteundersøkt hos spesialist, DNA-testet og kneleddsundersøkt U.A. De viser heller ingen tegn til Syringomyelia. Når jeg låner ut mine hannhunder er det viktig at tispe-eier også følger disse retningslinjene, og tar rasens beste med i sin vurdering av kombinasjon.

Mine valpekjøpere skal under ingen omstendigheter bruke hunder fra mitt oppdrett til useriøs avl, derfor har jeg utarbeidet en kontrakt som vektlegger dette. Mange tror at kontrakter ikke er bindende om de ikke er tinglyst. Men dette er altså feil, kontrakter er juridisk bindende, og jeg er innstilt på å ta en sak til retten om jeg finner grove brudd på kontrakten. Det er veldig viktig for meg at hundene jeg selger får et godt og verdig liv, og blir forvaltet etter NKK's og raseklubbens krav. Hunder fra mitt oppdrett skal ikke omplasseres eller selges til andre uten å ta kontakt med meg først. Jeg forbeholder meg retten til å kunne få disse hundene tilbake, for enten å beholde dem eller hjelpe til med omplassering. Dette fordi jeg vil vite hvor, og hos hvem hunder fra mitt oppdrett befinner seg, og at de blir ivaretatt på beste måte. Men også for å kunne følge hundene gjennom livet, og ha mulighet til å få vite om helse og gemytt. Det er viktig for å kunne kartlegge helse på linjer fra mitt oppdrett.

Jeg har gjennom årene vært med på mange valpefødseler, har assistert endel keisersnitt, og har fått erfaring med det. Jeg hjelper ofte andre med fødsler, i tillegg til egne. 

Jeg har lært mye om det praktiske, om etikk og avlsregler for å drive et seriøst oppdrett til rasens beste. Høsten 2009 gikk jeg Cavalierklubbens oppdretterkurs, der ble vi satt inn i mye spennende, og dette fikk jeg lyst til å lære mer om. Har NKK’s oppdretterskole nr 1 og nr 2. Etter det har det blitt mange seminarer og kurs i regi av Cavalierklubben, jeg stiller opp hvert år på disse.

Huset kjøpte jeg i mai 2000, og er så heldig å ha stor tomt (ca. 5 mål) så vi har mer enn nok plass. Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og jobbet i barnehage og skole i mange år, men ble etterhvert vernepleier i rusomsorgen

og trivdes veldig godt der, frem til jeg ble ufør.

Er en ivrig hobbyfotograf og dyreglad dyreverner. Har sittet i styret i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Hedmark i 7 år, fra 2005 til 2013. Etter det satt jeg i styret i Norges Encefalopati Forening Fylkeslag Hedmark/Oppland, og fortsatte aktivt med dyrevern, og er fortsatt opptatt av dyrs velferd.

Pr i dag har jeg kuttet ut mange andre aktiviterer, og holder nå på med de to tingene jeg brenner mest for. Det er hund og foto, i den rekkefølgen.

Så hovedfokuset er nå på mine hunder, bevare rasen, og å jobbe for rasens beste, og så er jeg redaktør for  «Cavalieren» (rasebladet) for Norsk Cavalierklubb. Jeg har jobbet med bladet siden 2016, og har vært aktiv i klubbens miljø siden 2009, men har hatt cavalier siden 2001.

Min andre interesse er foto, har vært medlem av Grenseland Fotoklubb på Kongsvinger, og satt i styret der. Der har jeg lært utrolig mye, det er en aktiv klubb med godt miljø, og jeg tok fotooppdrag jevnlig. Som Bryllup, konfirmasjon, familiebilder, og selvfølgelig en del hundebilder mm.  :)  Det har blitt mindre foto med årene og mer hund. Men har fortsatt et og annet foto-oppdrag.

Jeg er hjemmeværende, og er derfor som regel å finne hjemme hvis jeg ikke er en tur med hundene, fotograferer, eller en tur hos familie og gode venner. Min helse har begrenset mitt liv betraktelig, men samtidig gitt meg muligheten å bruke tiden min på det jeg brenner for, nemlig hunder og fotografering. Hundene gir livet mening. I årenes løp har jeg ofte passet hunder, og jeg tar imot hunder mens eiere er på ferie ol.

Jeg driver alltid på et eller annet prosjekt med huset, til nå har jeg lagt nytt tak, etterisolert, og drenert, byttet flere gamle vinduer og satt inn to verandadører. Jeg har gjerdet inn på sørveggen og vestsiden av huset, så jeg har to separate uteområder for hundene. Greit å ha når man må dele løpetisper og hannhunder, ellers er området på sørveggen for valper, der klarer de å gå ut og inn fra tidlig alder. Jeg har vært heldig å ofte få valper på vår/sommer, og da står døren oppe hele dagen, og hundene går ut og inn som de vil. Nå har jeg også montert hundeluke i døren, og den tar valpene fort, så nå kan de og de voskne gå ut og inn som de vil. Verandadørene er tilknyttet inngjerdingene, slik at hundene alltid er inkludert i familielivet. I år er det vann og avløp som er prosjektet ute. Etter det vil prosjektene flytte seg inn i huset. Før jeg igjen skal ut igjen med et prosjekt med ny panel og isolering. Jeg har oppdaget de siste par årene, at alt jeg gjør på huset har en tendens til å bli tilrettelagt for hundene og hundeholdet, hehe ;)

Hvordan hunder ble ”mitt livs kjærlighet”

Jeg vokste opp med hund, ikke hjemme men på ferie hos mormor. Min lidenskap for dyr, og spesielt hund utviklet seg med mormors feriehunder. Holdningen og respekten for dyr og natur er en vakker arv jeg har fått etter mine besteforeldre ”på skogen”. Jeg har lært respekt for livet, og lever ydmykt på dyrenes premisser. Jeg vokste opp med katt hjemme, og har selvfølgelig katt nå også. Katten Lille ble en moden kastrert dame, 15 år ble hun. Hun ble født 6. juli 1998, og kom til oss bare 5 uker gammel. Tengel adoptere henne og de var uadskillelige til Tengel døde i 2005. Min første hund var en fantastisk New Foundland. Boans Black Mr. Aaron ble født på Hokkåsen 22. februar 1990. Vi måtte avlive han som følge av HD 22. september 1994. Vi hadde noen få fine år sammen. Aaron ble ca. 4 år. Så kom han som skulle bli "mannen" i mitt liv". Ulveblandingen Tengel kom til meg som omplasseringshund når han var nesten to år gammel. Han ble født i Torsby 23. desember 1995. Tengel ble 10 år. Jeg har nå hatt hund i over 33 år. I mange av de årene drev jeg med omplassering og trening av "problemhunder". Men endte til slutt med cavalieren som MIN rase, fordi jeg først og fremst så etter en selskapshund, og fordi de på mange måter minner meg om Nuffen, og har så mange gode egenskaper. 

Kopirett @ Alle rettigheter